Riga

Norrøn Ordbok - riga

Betydning av det norrøne ordet "riga"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

riga
að, [cp. reigja and rígr], to lift heavily or with difficulty, with dat.; fengu þeir hvergi rigat honum, Eb. 115 new Ed. (thus, not rygað); rigaðu þér á fætr, Fas. ii. 369; sagði, at hann lét eigi vinna þat er meira lá við, en at riga at slíku, than to do such drudgery, Rd. 263: in mod. usage, eg riga því ekki, eg get ekki rigat því, I cannot move it.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚱᛁᚴᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Lignende oppføringer:

Forkortelser brukt:

cp.
compare.
dat.
dative.
mod.
modern.

Siterte verk og forfattere:

Eb.
Eyrbyggja Saga. (D. II.)
Fas.
Fornaldar Sögur. (C. II.)
Rd.
Reykdæla Saga. (D. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back