Rím
Norrøn Ordbok - rím
Betydning av det norrøne ordet "rím"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet rím kan bety:rím
- rím
- n. [A. S. rím and ge-rím], a computation, esp. a calendar, almanac, Rb. passim; rímna bók, an almanac, Am. 19.
- rím
- COMPDS: Rímbegla, rímkænn, rímspillir, rímtal.
- rím
- B. [Gr.-Lat. rhythmus?], a rhyme, rhymed song; this word, which is altogether different from the preceding, occurs first in Barl., görðu sér heimskir menn mörg rim ok ræður, 34; hégómlegar sögur, rím eða ræður, ljóð eða kvæði, 40.
- rím
- II. an end-rhyme; in Icel. the word appears in the 14th century along with the kind of ballads called ríma, with alternate rhymes; for the ancient poets only used rhymes within the same verse line, called hending; see, however, the remarks S. v. rún-henda; eitt þýzkt rím, D. n. v. 640.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚱᛁᛘ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- esp.
- especially.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- S.
- Saga.
- l.
- line.
- Gr.
- Greek.
- Lat.
- Latin.
- Icel.
- Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
- s. v.
- sub voce.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Am.
- Atla-mál. (A. II.)
- Rb.
- Rímbegla. (H. III.)
- Barl.
- Barlaams Saga. (F. III.)
- D. N.
- Diplomatarium Norvagicum. (J. II.)