Runnr
Norrøn Ordbok - runnr
Betydning av det norrøne ordet "runnr"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- runnr
- m. (older form ruðr, n., n. G. L. i. 165), [Scot. rone or ron]:—a bush, grove, opp. to rjóðr, q. v.; í einum runni, Nj. 129; vóru runnar í sumum stóðum, Eg. 377, Gullþ. 59, Eb. 71 new Ed.; þar sem heilir runnar stóðu, Rd. 240, Magn. 468; runnr sá er Moyses sá loga ok eigi brenna, 655 viii. 2.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚱᚢᚾᚾᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- L.
- Linnæus.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- opp.
- opposed.
- q. v.
- quod vide.
- Scot.
- Scottish.
- v.
- vide.
- þ.
- þáttr.
Siterte verk og forfattere:
- Eb.
- Eyrbyggja Saga. (D. II.)
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Gullþ.
- Gull-Þóris Saga. (D. II.)
- Magn.
- Magnús Saga jarls. (E. II.)
- N. G. L.
- Norges Gamle Love. (B. II.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)
- Rd.
- Reykdæla Saga. (D. II.)