Sælund
Norrøn Ordbok - sælund
Betydning av det norrøne ordet "sælund"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- sælund
- better Selund (q. v.), rhymed Silunz kilir, Ó. H. (in a verse), f.; the gender varies between fem. and neut., gen. Selundar, Hkr. i. 132; but Selundz, Fms. i. 27, l. c.; Selund, Skáney, Gautland, x. 381; heima á Selund, ríkit á Selund, 366; af Selundi, 371:—the old name of Zealand; þar setti Gefjun landit ok gaf nafn ok kallaði Selund, Edda 1, Fms., Fas., Lex. Poët.; svals Silunz, Ó. H. (in a verse of A. D. 1027): dat. Selundi, Fms. i. 115, but Selund, v. l.; af Selundi, x. 371. The word is said to be derived not from Sæ-lund (i. e. Sea-grove), but from the root sal-, the und being inflexive, cp. ‘Insula Oceani,’ Tacit. Germ. ch. 40, which is not improbably a kind of translation of Selund, cp. Prof. Munch’s remarks on this name.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛅᛚᚢᚾᛏ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- A. D.
- Anno Domini.
- ch.
- chapter.
- cp.
- compare.
- dat.
- dative.
- f.
- feminine.
- fem.
- feminine.
- gen.
- genitive.
- Germ.
- German.
- i. e.
- id est.
- l.
- line.
- l. c.
- loco citato.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- neut.
- neuter.
- q. v.
- quod vide.
- v.
- vide.
- v. l.
- varia lectio.
Siterte verk og forfattere:
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Hkr.
- Heimskringla. (E. I.)
- Lex. Poët.
- Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.
- Ó. H.
- Ólafs Saga Helga. (E. I.)