Særa

Betydning av det norrøne ordet "særa"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet særa kan bety:særa

særa

1. ð, [sár; Dan. saare], to wound, Grág. i. 92, 442, ii. 11, Nj. 18, passim; særa e-n sári, to inflict a wound, Grág. ii. 35; særa e-n holundar-sári, Nj.; hana skyldi s. til barnsins, of hysterotomy, Fas. i. 118.

særa

II. recipr. to wound one another; nú drepask menn eðr særask eðr vegask, Grág. ii. 92.

særa

2. pass. to be wounded, Fms. viii. 248 (særðusk for urðu sárir).

særa

2. (i. e. sœra), ð, [sverja, sór], to conjure; ek særi þik fyrir þann Guð er …, Fas. ii. 547; ek særi þik fyrir alla krapta Krists, … at, Nj. 176; sœri ek fyrir goð vár þessa riddara, 623. 31; pat bar eigi Kristnum mönnum, at s. Guð til nökkurs vitnis-burðar, of an ordeal, Fms. x. 547; hann sœrði hann í nafni Guðs at bíða sín, Barl. 135; ek særi yðr, minn herra, fyrir nafn várs herra Jesú Krists, Bs. i. 192.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛅᚱᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger