Sjóðr

Norrøn Ordbok - sjóðr

Betydning av det norrøne ordet "sjóðr"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet sjóðr kan bety:sjóðr

sjóðr
m., dat. sjóð, Ó. H. 157, ll. 2I. 30, but sjóðinum l. 10, sjóðnum l. 35; sjóðinum, Nj. 56; acc. pl. sjóða, Sighvat (Fms. iv):—a money-bag, Eb. 160; sjám hvat vegi sjóðr sá er ek hefi hér, Ld. 30; Auðr tekr nú féit ok lætr koma í einn stóran sjóð, Gísl. 62; sjóðs eða diguls, Edda 84; draga af annars sjóð. Sks. 78 new Ed.; s. fullr af silfri, Ó. H. 157; hann steypði fram Ensku silfri ór miklum sjóð, 194: þeir Úlfr áttu einn sjóð báðir, they had both one purse. Eg. 2; var með okkr inn kærasti félagskapr ok áttum einn sjóð, Fms. i. 69; nú leggja menn félag sitt saman ok verja ór einum sjóð, Jb. 406: the phrase, bera e-n í sjóði, to carry a person (brother, relative) in one’s purse, i. e. to accept of weregild (or atonement in money) instead of blood revenue, Grett. 102, 104, Fas. iii. 610.
sjóðr
2. = tafl-pungr, Gullþ., Fas. i. (in a verse).

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛁᚢᚦᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

acc.
accusative.
dat.
dative.
i. e.
id est.
l.
line.
m.
masculine.
pl.
plural.
þ.
þáttr.

Siterte verk og forfattere:

Eb.
Eyrbyggja Saga. (D. II.)
Edda
Edda. (C. I.)
Eg.
Egils Saga. (D. II.)
Fas.
Fornaldar Sögur. (C. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Gísl.
Gísla Saga. (D. II.)
Grett.
Grettis Saga. (D. II.)
Jb.
Jóns-bók. (B. III.)
Ld.
Laxdæla Saga. (D. II.)
Nj.
Njála. (D. II.)
Ó. H.
Ólafs Saga Helga. (E. I.)
Sks.
Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
Gullþ.
Gull-Þóris Saga. (D. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back