Skurð-goð

Norrøn Ordbok - skurð-goð

Betydning av det norrøne ordet "skurð-goð"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

skurð-goð
skurð-guð, n., spelt skurgoð and sounded skúrgoð, a carven image. FmS. x. 255, 318, Stj. 102, 181, PasS. 26. 5; heiðin skurðgoð, FmS. i. 97; hof yðvart ok skurðgoð, 623. 24; skurðguðir, MS. 4. 31; skurgoð, 623. 24, 45, Rb. 400; skurgoð, skurgoðinu, skurgoðs, Stj. 311, 312, Barl. 124; skurðgoða blót, idolatry, Stj. 26. 404, FaS. iii. 672; skurðgoða dýrkan (mod. skúrgoða-dýrkan), idolatry; skurðgoða-villa, id., Nj. 164, FmS. i. 282, Edda (pref.)

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚴᚢᚱᚦ-ᚴᚢᚦ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

f.
feminine.
id.
idem, referring to the passage quoted or to the translation
l.
line.
mod.
modern.
n.
neuter.
pref.
preface.
S.
Saga.

Siterte verk og forfattere:

Barl.
Barlaams Saga. (F. III.)
Edda
Edda. (C. I.)
Fas.
Fornaldar Sögur. (C. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Nj.
Njála. (D. II.)
Pass.
Passiu-Sálmar.
Rb.
Rímbegla. (H. III.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back