Skúta

Norrøn Ordbok - skúta

Betydning av det norrøne ordet "skúta"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet skúta kan bety:skúta

skúta
1. pres. skútir, pret. skútti, to jut out, so as to form a shade or cave, of rocks or the like; fjallit sýnisk skúta yfir fram sjóinn, Fms. x. 313; bjargit skútti yfir fram, vii. 81; þeir (the glaciers) skúttu fram yfir dalinn, Grett. 141 new Ed.; þær (the trees) skúttu svá langt, at lauf þeirra ok limar lágu á jörðu, Konr.
skúta
2. u, f. (skúti, a, m., Fms. l. c.), a taunt; eigi ætla ek þér nú allgóðan þykkja beinann fyrir skútu þessa, Glúm. 354; drepa e-m skúta, to taunt one with; áferli þat sem konungr drap oss skúta um, Fms. iv. 310 (in Ó. H. 140, l. c., the passage is omitted). skút-yrði, n. pl. taunts, reproaches.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚴᚢᛏᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Lignende oppføringer:

Forkortelser brukt:

pres.
present.
pret.
preterite.
f.
feminine.
l.
line.
l. c.
loco citato.
m.
masculine.
n.
neuter.
pl.
plural.
v.
vide.

Siterte verk og forfattere:

Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Grett.
Grettis Saga. (D. II.)
Konr.
Konráðs Saga. (G. III.)
Glúm.
Víga-Glúms Saga. (D. II.)
Ó. H.
Ólafs Saga Helga. (E. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back