Stæra
Norrøn Ordbok - stæra
Betydning av det norrøne ordet "stæra"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet stæra kan bety:stæra
- stæra
- (i. e. stœra), ð, [stórr], impers. of the wind, sea, it swells, waxes rough; stærði veðrin (acc.), Eg. 404; sjó tók at stæra, Þorf. Karl. 372; haustar, stærir sjóinn, Finnb. 242; stærir sterkar bárur (acc.), Bs. i. (in a verse).
- stæra
- II. reflex. stærask; sjár tók at stærask, 656 C. 21; regn stærask, Sks. 231.
- stæra
- 2. the phrase, stæra sig, to pride oneself, boast; and stærask, id., Fms. x. 107, Al. 36, Stj. 635, Barl. 172; stærask af sinni ætt, Landn. 357, v. l.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛏᛅᚱᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- acc.
- accusative.
- f.
- feminine.
- i. e.
- id est.
- impers.
- impersonal.
- l.
- line.
- pers.
- person.
- reflex.
- retlexive.
- id.
- idem, referring to the passage quoted or to the translation
- n.
- neuter.
- v.
- vide.
- v. l.
- varia lectio.
Siterte verk og forfattere:
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Finnb.
- Finnboga Saga. (D. V.)
- Karl.
- Karla-magnús Saga. (G. I.)
- Þorf. Karl.
- Þorfinns Saga Karlsefnis. (D. II.)
- Sks.
- Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
- Al.
- Alexanders Saga. (G. I.)
- Barl.
- Barlaams Saga. (F. III.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Landn.
- Landnáma. (D. I.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)