Staka

Norrøn Ordbok - staka

Betydning av det norrøne ordet "staka"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet staka kan bety:staka

staka
að, to punt, push; stökuðu þeir húskörlum Sveins, Landn. 286 (stjaka, v. l.), Fms. vi. 269; þeir stökuðu Gretti, Grett. 198 A; síðan tók hann ok stakaði (stjakaði) honum, Fas. i. 62, Bs. i. 860.
staka
II. to stagger; stakar hann at eldinum, Finnb. 310; hrindr maðr öðrum svá at hann stakar við, n. G. l. i. 69; hann stakaði við, Fms. i. 44; hann stakar nær at honum Þorleifi … ok jafnt í því hann stakar við, xi. 133; ok stakar hann fyrir vápna-ganginum, Al. 80; hestrinn stakaði, Karl. 538.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛏᛅᚴᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Lignende oppføringer:

Forkortelser brukt:

l.
line.
n.
neuter.
v.
vide.
v. l.
varia lectio.
L.
Linnæus.

Siterte verk og forfattere:

Bs.
Biskupa Sögur. (D. III.)
Fas.
Fornaldar Sögur. (C. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Grett.
Grettis Saga. (D. II.)
Landn.
Landnáma. (D. I.)
Al.
Alexanders Saga. (G. I.)
Finnb.
Finnboga Saga. (D. V.)
Karl.
Karla-magnús Saga. (G. I.)
N. G. L.
Norges Gamle Love. (B. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back