Steina
Norrøn Ordbok - steina
Betydning av det norrøne ordet "steina"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- steina
- d, [A. S. stânjan; Engl. to stain], to stain, colour, paint; S. skipit með allskyns litum, FmS. x. 320: esp. used in the part. pass., skipit var allt steint fyrir ofan sjó, Orkn. 332, Eg. 68; karfi steindr allr fyrir ofan sjó, 371; altara-klæði steint, bríkar-klæði steint, Vm. 10, Jm. 22; steint merki, B. K. 83; hús tjaldat með steindum klæðum, FmS. x. 16; í steindum söðli, Ld. 272; lopt steint með líkneskjum, Str. 5; steinda kistu, Am.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛏᛁᛁᚾᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- Engl.
- English.
- esp.
- especially.
- gl.
- glossary.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- part.
- participle.
- pass.
- passive.
- S.
- Saga.
Siterte verk og forfattere:
- Am.
- Atla-mál. (A. II.)
- B. K.
- Björgynjar Kálfskinn. (J. II.)
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Jm.
- Jóns-máldagi. (J. I.)
- Ld.
- Laxdæla Saga. (D. II.)
- Orkn.
- Orkneyinga Saga. (E. II.)
- Str.
- Strengleikar. (G. II.)
- Vm.
- Vilkins-máldagi. (J. I.)