Stinnr
Norrøn Ordbok - stinnr
Betydning av det norrøne ordet "stinnr"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet stinnr kan bety:stinnr
- stinnr
- adj. stiff, unbending, strong, esp. of anything like a stick, opp. to klökkr, q. v.; stinna stafi, Hm. 143; stinnt spjót, Sturl. ii. 221; setja undir stafi, ok ærit stinnt fyrir grjóti, Hkr. ii. 11; stinnr bogi, stinn skeyti, Karl. 168; s. hjálmr, 285; stinn stál, Stj. 544; stinnr jökull, Mar.: neut., fljúga stinnt, to fly with great force, Hm. 151.
- stinnr
- II. metaph. stiff, very large, of a measure, amount; stinn manngjöld, a stiff, heavy weregild (beyond the average), Lv. 55; stinn sár, severe wounds, Edda (Ht.); stinnr laupr, D. N.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛏᛁᚾᚾᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- adj.
- adjective.
- esp.
- especially.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- neut.
- neuter.
- opp.
- opposed.
- q. v.
- quod vide.
- v.
- vide.
- metaph.
- metaphorical, metaphorically.
Siterte verk og forfattere:
- Hkr.
- Heimskringla. (E. I.)
- Hm.
- Hává-mál. (A. I.)
- Karl.
- Karla-magnús Saga. (G. I.)
- Mar.
- Maríu Saga. (F. III.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)
- Sturl.
- Sturlunga Saga. (D. I.)
- D. N.
- Diplomatarium Norvagicum. (J. II.)
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Ht.
- Hátta-tal. (C. I.)
- Lv.
- Ljósvetninga Saga. (D. II.)