Strengja

Norrøn Ordbok - strengja

Betydning av det norrøne ordet "strengja"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet strengja kan bety:strengja

strengja
ð, [strengr], to string, fasten with a string, to bind tight; hosan strengd at beini, Eg. 602; sterkliga saman strengt, Stj. 12; strengdr niðr í kistuna, Pr. 412; s. aptr dyr, kirkju, hlið, port, to fasten the door, Grett. 159, Bs. ii. 76, Mar.; s. e-n inni or úti, to shut one in or out, Karl. 152, Stj. 40; þeir létu búa um akkeri, ok strengja um viðu, Fms. viii. 113; hann strengdi allt í milli skipanna ok bryggnanna, stretched cables between the ships and the bridges, 121; steinninn á sleða settr ok ramliga strengdr, Mar.
strengja
2. the phrase, strengja heit, or s. e-s heit, to ‘fasten a vow,’ make a solemn vow, Fs. 122, Hrafn. 5, Fms. i. 3, xi. 26, 109–112, Fb. ii. 353, Ísl. ii. 166; see heit, heit-strenging.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛏᚱᛁᚾᚴᛁᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

l.
line.
n.
neuter.

Siterte verk og forfattere:

Bs.
Biskupa Sögur. (D. III.)
Eg.
Egils Saga. (D. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Grett.
Grettis Saga. (D. II.)
Karl.
Karla-magnús Saga. (G. I.)
Mar.
Maríu Saga. (F. III.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
Fb.
Flateyjar-bók (E. I.)
Fs.
Forn-sögur. (D. II.)
Hrafn.
Hrafnkels Saga. (D. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back