Svala
Norrøn Ordbok - svala
Betydning av det norrøne ordet "svala"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- svala
- gen. svölu; a v has been dropped, as the proper form would have been svölva (gen. svölu), cp. völva (völu); [A. S. swealwe; Engl. swallow; Germ. schwalbe]:—a swallow, Eg. 420, Edda (gl.), Karl. 304, FaS. iii. 280; svölu-hreiðr, a swallow’s nest: poët. dólg-svala, a ‘war-swallow,’ i. e. a shaft, Eb. (in a verse): a pr. name of a woman, Band.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚢᛅᛚᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- cp.
- compare.
- Engl.
- English.
- gen.
- genitive.
- Germ.
- German.
- gl.
- glossary.
- i. e.
- id est.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- poët.
- poetically.
- pr.
- proper, properly.
- S.
- Saga.
Siterte verk og forfattere:
- Band.
- Banda-manna Saga. (D. II.)
- Eb.
- Eyrbyggja Saga. (D. II.)
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- Karl.
- Karla-magnús Saga. (G. I.)