Svina
Norrøn Ordbok - svina
Betydning av det norrøne ordet "svina"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- svina
- orig. a strong verb svína, svein, whence the pres. weak form, hence the contr. form svía, q. v.; [O. H. G. svinan; Germ. schwinden]:—to subside, of a swelling; tók þegar at svina sköp hans, Bs. i. 466; minkar ok svenar allr þroti, Sks. 235 B.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚢᛁᚾᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- contr.
- contracted.
- Germ.
- German.
- m.
- masculine.
- O. H. G.
- Old High German.
- pres.
- present.
- q. v.
- quod vide.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Sks.
- Konungs Skugg-sjá. (H. II.)