Svörðr

Betydning av det norrøne ordet "svörðr" (eller svǫrðr)

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet svörðr kan bety:svörðr

svörðr (svǫrðr)

m., gen. svarðar, dat. sverði, sverðinum, FaS. iii. 503; pl. sverðir; acc. svörðu: [A. S. sweard; Engl. sward = turf, and Swed. sward; Dan. swærd, in grönswærd, fleske-swærd; Germ. schwarte]:—the skin, esp. of the head (hár-S., höfuð-S.); meðan S. ok hold fylgði, of the skull, Eg. 770; svörðinn á höfðinu, FmS. vii. 227; hár manns má kenna við svörð eða. hvirfil eða hnakka, Edda ii. 430; hnakka, reikar, svarðar, eða ennis, 500.

svörðr (svǫrðr)

2. often of walrus-hides used to make ship-shrouds, in ancient times an article of trade; Einarr hafði með sér tannvöru mikla ok svörð (viz. from Greenland), Fb. iii. 445; svörð tekr heldr at herða, FS. 92 (in a verse); lét konungr bera þar at svörðu ok stór reip, FmS. ix. 521 (v. l.), cp. SkS. and Alfred’s OroS.,—on þæm scip-râpum þe beoð of hwæles hyde geworht, Edit. Dr. Bosworth, p. 20.

svörðr (svǫrðr)

II. the sward or surface of the earth, passim in mod. usage; jarðar-svörðr, gras-svörðr = Dan. jord-sværd, grön-sværd.

Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan svörðr mer nøyaktig skrives som svǫrðr.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚢᚢᚱᚦᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger