Sýkn

Norrøn Ordbok - sýkn

Betydning av det norrøne ordet "sýkn"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

sýkn
adj. an eccl. term, in sýkn dagr; the more correct form is sœkn, n. G. l. i. 385; [from sókn, Dan. sögne-dag]:—a day on which lawsuits and actions are permitted (= Lat. dies fastus), opp. to a holy day or Sabbath; in the phrase, sýknt eða heilagt, sýngnt (sic) eða heilagt, n. G. l. i. 349; meðan sýnkt (sic) er … þegar syngt er, 380; mod. Icel. sounded, sýnt og heilagt; á sýknum dögum, Gþl. 80; sœknum dagum, n. G. l. i. 385; nú er eigi langt til morguns ok er þá sýkn dagr, Ó. H. 118, Fms. iv. 265.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚢᚴᚾ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

adj.
adjective.
Dan.
Danish.
eccl.
ecclesiastical.
Icel.
Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
l.
line.
L.
Linnæus.
Lat.
Latin.
mod.
modern.
n.
neuter.
opp.
opposed.
v.
vide.

Siterte verk og forfattere:

Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Gþl.
Gulaþings-lög. (B. II.)
N. G. L.
Norges Gamle Love. (B. II.)
Ó. H.
Ólafs Saga Helga. (E. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back