Þula

Betydning av det norrøne ordet "þula"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

þula

n, f. [þylja], a rote, old name for a kind of harp, now used of strings of rhymes running on without strophic division (Dan. ramse), en þá er sú þula var úti, Fas. iii. 206; orta ek eina um jarl þulu, | verðr-at drápa með Dönum verri, Fb. iii. 426; ella mun það þykkja þula | þannig nær sem ek henda mula, Mkv.; Rígs-þula, name of a poem (Edda ii. 496); Þorgrims-þula, Edda i. 480; lesa í þulu og bulu, to read by rote: also used of rhymed or alliterative formulas.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚦᚢᛚᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger