Tírr

Norrøn Ordbok - tírr

Betydning av det norrøne ordet "tírr"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet tírr kan bety:tírr

tírr
m., gen. tírar and tírs, dat. tíri; [A. S. tîr; Germ. zier]:—glory, renown; með tíri, with glory; með öllum, hæstum, öflgum tíri, með frygðar tíri, with glory, Lex. Poët.; tíri gæddr, gifted with glory; stýra fremd ok tíri; bella tíri; þat fær e-m tírar, Vellekla; góðs höfum tírar fengit, Hðm.; fá sér langs tírar, lasting fame; stýrir alls tírar; ins sanna tírar, etc., Lex. Poët.: the word is poetical, in prose it only remains in the allit. phrase, tírs ok tíma, BS. i. 286 (see tími): in the compounded words, orðs-tírr, good report; lofs-tírr, fame, praise; in ú-tírligr, inglorious: in the phrase, taka tírar-hendi á e-m, to treat with distinction, Sturl. i. 183 C: it is freq. in poët compds and epithets, tír-bráðr, tír-eggjaðr, tír-göfigr, tír-kunnr, tír-mildr, tír-prúðr, tír-rækr, tír-samr, tír-sæll,—all poetical epithets to a hero = glorious, Lex. Poët.
tírr
COMPDS: tírarför, tírargjarn, tírarhöfuð, tírarlauss, tírarsterkr, tírarþing.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛏᛁᚱᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

allit.
alliteration, alliterative.
A. S.
Anglo-Saxon.
dat.
dative.
etc.
et cetera.
freq.
frequent, frequently.
gen.
genitive.
Germ.
German.
l.
line.
lit.
literally.
m.
masculine.
n.
neuter.
S.
Saga.

Siterte verk og forfattere:

Bs.
Biskupa Sögur. (D. III.)
Hðm.
Hamðis-mál. (A. II.)
Lex. Poët.
Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.
Sturl.
Sturlunga Saga. (D. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back