Tjúga
Norrøn Ordbok - tjúga
Betydning av det norrøne ordet "tjúga"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- tjúga
- taug, tugu, toginn; an ancient obsolete verb; [Ulf. tiúhan, = ἄγειν. όδηγειν; O. H. G. ziuhan; Germ. ziehen; cp. Lat. ducere—is in the Icel. and Norse only preserved in the part. toginn]:—to draw; enn togni hjörr, a drawn sword, Merl. 2. 66; með sverð um togin, Hkm. 9; tognum sverðum (Germ. ge-zogenes schwert), Darr.; toginn skjómi, Vellekla; cp. the derivatives toga, teygja, as also in tjúga.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛏᛁᚢᚴᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- cp.
- compare.
- f.
- feminine.
- Germ.
- German.
- Icel.
- Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
- l.
- line.
- Lat.
- Latin.
- m.
- masculine.
- O. H. G.
- Old High German.
- part.
- participle.
- Ulf.
- Ulfilas.
Siterte verk og forfattere:
- Darr.
- Darraðar-ljóð. (A. III.)
- Hkm.
- Hákonar-mál. (A. III.)
- Merl.
- Merlinus Spa. (A. III.)