Tyggja
Norrøn Ordbok - tyggja
Betydning av det norrøne ordet "tyggja"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- tyggja
- (tyggva, Gkv. 2. 39), pres. tygg; pret. tugði; subj. tygdi; part. tuggit. A remnant of a strong inflexion is the pret. tögg, Fbr. 24; töggtu (2nd pers.), Am. 39; plur. tuggu (mandebant), Orkn. (Arnór, in a verse, MS.); part. tugginn: tyggja has since become a regular weak verb, like spyrja: [Dan. tygge; Engl. to tug at food]:—to chew, Lat. mandere, manducare; hvat er nú, dóttir, tyggr þú nokkut?—Tygg ek söl, segir hón, Eg. 604; tak pipar ok tygg, Pr. 475; töggtu tíðliga trúðir vel jöxlum, Am. 79; við hunang tuggin, Gkv. 2. 40; hann tögg með grimmum kulda-tönnum allar jarðir, Fbr. 24; tögg hold ok bein, Ann. 1362 (in a verse); eggin tögg af honum fætr báða, Úlf. 7. 74; úlfar tuggu hræ, Arnór; hræra sinn kjálka til at t. með, Stj. 77.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛏᚢᚴᚴᛁᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- Dan.
- Danish.
- Engl.
- English.
- f.
- feminine.
- gl.
- glossary.
- l.
- line.
- Lat.
- Latin.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- part.
- participle.
- pers.
- person.
- plur.
- plural.
- pres.
- present.
- pret.
- preterite.
- S.
- Saga.
- subj.
- subjunctive.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Am.
- Atla-mál. (A. II.)
- Ann.
- Íslenzkir Annálar. (D. IV.)
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Fbr.
- Fóstbræðra Saga. (D. II.)
- Gkv.
- Guðrúnar-kviða. (A. II.)
- Orkn.
- Orkneyinga Saga. (E. II.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)
- Úlf.
- Úlfars-rímur.