Varningr

Norrøn Ordbok - varningr

Betydning av det norrøne ordet "varningr"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

varningr
m. = vanaðr, wares, Eg. 159, 467 (of a cargo); vil ek at þú takir mjöl ok við ok slíkt annat sem þér líkar af varningi, Nj. 4; varnings skipti, Krók. 60 C; kaupmanna v., a merchant’s wares, Fb. ii. 274; reiða ok annan varning, Fms. iv. 372 (varnað, Ó. H., l. c.); hann fékk sér varning frá skipi, Fs. 63; kistu er í er varningr, Fms. vi. 272; v. í mjöl ok í malt, D. N.; stykki varnings, D. N. ii. 468; Hjaltlenzkr v., Munk. 33. varnings-tíund, f. a kind of tithe or duty. Lange’s Norske Klost. Hist. 378 (foot-note n).

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᛅᚱᚾᛁᚾᚴᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

f.
feminine.
l.
line.
l. c.
loco citato.
m.
masculine.
v.
vide.

Siterte verk og forfattere:

D. N.
Diplomatarium Norvagicum. (J. II.)
Eg.
Egils Saga. (D. II.)
Fb.
Flateyjar-bók (E. I.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Fs.
Forn-sögur. (D. II.)
Krók.
Króka Refs Saga. (D. V.)
Nj.
Njála. (D. II.)
Ó. H.
Ólafs Saga Helga. (E. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back