Vefa
Norrøn Ordbok - vefa
Betydning av det norrøne ordet "vefa"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet vefa kan bety:vefa
- vefa
- pres. vef; pret. vaf, vaft, vaf, pl. ófum, ófut, ófu (vófu, FaS. ii. in a verse); subj. œfi, mod. væfi; imperat. vef; part. ofinn: with suff. vaf-k, FmS. xi: [A. S. wefan; Engl. weave; Germ. weben; Dan. væve; Gr. ὑφαίνω]:—to weave; var ek at ok vafk, ok var lítit á ofit, FmS. xi. 49; ek vil senda þik inn á bæi með vept er hafa skal í vef þann er þar er ofinn, Fbr. 31 new Ed.; vófu Valskar brúðir, FaS. ii. (in a verse); gengr hildr vefa, Darr. 3; vef þann er þar er ofinn, Fbr. 58; ef vefr stendr uppi, þá á sonr þat sem ofit er, en dóttir þat sem ú-ofit er, JS. 78; ofinn orma-hryggjum, Edda 43; teygðu ok ófu, they stretched and wove, of the wind playing on the waves, Edda (in a verse), passim.
- vefa
- 2. to brocade; átta aurum gulls var ofit í motrinn, Ld. 200; bækr ofnar völundum, Hðm. 6.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᛁᚠᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- Dan.
- Danish.
- Engl.
- English.
- f.
- feminine.
- Germ.
- German.
- gl.
- glossary.
- Gr.
- Greek.
- imperat.
- imperative.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- mod.
- modern.
- n.
- neuter.
- part.
- participle.
- pl.
- plural.
- pres.
- present.
- pret.
- preterite.
- S.
- Saga.
- subj.
- subjunctive.
- uff.
- suffix.
Siterte verk og forfattere:
- Darr.
- Darraðar-ljóð. (A. III.)
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- Fbr.
- Fóstbræðra Saga. (D. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Js.
- Járnsíða. (B. III.)
- Hðm.
- Hamðis-mál. (A. II.)
- Ld.
- Laxdæla Saga. (D. II.)