Vinátta

Norrøn Ordbok - vinátta

Betydning av det norrøne ordet "vinátta"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

vinátta
u, f. friendship, Nj. 81, Eg. 96, 170, Hrafn. 23, Stj. 171, Ó. H. 126; forn vinátta, Eb. 32, passim in old and mod. usage: vináttu boð, a friendly offer, Hkr. ii. 207; vináttu kærleikr, affection, Stj. 38; vinúttu bragð, a friendly turn, Nj. 228; vináttu góðvili, Stj.; vináttu heit, a promise of friendship, Fms. vii. 18; vináttu kveðja, a greeting of friendship, Sturl. ii. 108; vináttu mark, -merki, a token of friendship, Ó. H. 125, Fms. iv. 280; vináttu-mál, a message, intercourse of friendship, Nj. 18, Fms. i. 53, xi. 229, 249.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᛁᚾᛅᛏᛏᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

f.
feminine.
l.
line.
mod.
modern.
n.
neuter.
v.
vide.

Siterte verk og forfattere:

Eb.
Eyrbyggja Saga. (D. II.)
Eg.
Egils Saga. (D. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Hkr.
Heimskringla. (E. I.)
Hrafn.
Hrafnkels Saga. (D. II.)
Nj.
Njála. (D. II.)
Ó. H.
Ólafs Saga Helga. (E. I.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
Sturl.
Sturlunga Saga. (D. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back