Ýla
Norrøn Ordbok - ýla
Betydning av det norrøne ordet "ýla"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- ýla
- d, [Engl. howl; Germ. heulen; Dan. hyle], to howl, yelp, of dogs, wolves; hvelpa sína … þeir ýla, Al. 31; æpa ok ýla, Fb. ii. 25; ýldu þeir sem hundar eða vargar, Fms. vii. 192; tóku þeir at ýla at honum svá sem vargar, Sks. 112; svá sem hundar ýla, Fas. ii. 211; ýla upp allir mjök hátt, Þorf. Karl. (of the Indians); djöflarnir tóku at ýla, Post. 645. 60; hér er komin Grýla, hón er að urra og ýla, Snót.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᛚᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- Dan.
- Danish.
- Engl.
- English.
- f.
- feminine.
- Germ.
- German.
- gl.
- glossary.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
Siterte verk og forfattere:
- Al.
- Alexanders Saga. (G. I.)
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- Fb.
- Flateyjar-bók (E. I.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Karl.
- Karla-magnús Saga. (G. I.)
- Post.
- Postula Sögur. (F. III.)
- Sks.
- Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
- Snót
- Snót, poems.
- Þorf. Karl.
- Þorfinns Saga Karlsefnis. (D. II.)