Ýr

Betydning av det norrøne ordet "ýr"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet ýr kan bety:ýr

ýr

m., gen. ýs, acc. dat. ý; [A. S, eow and iw; Engl. yew; O. H. G. íwa; Germ. eibe]:—the yew-tree; menn kalla ý einn við, Skálda 171; ýs angr, the yew’s bale, i. e. fire, Ó. H. (in a verse). The ‘yew’ has, strange enough, been omitted from the list of trees in Edda ii. 482, 483.

ýr

2. the name of the Rune Y, see introduction.

ýr

3. metaph. [cp. Gr. ταξός = a yew and τόξον = a bow], a bow; yew-wood making good bows, hence the Old Engl. custom of planting yew-trees in church-yards to furnish bows for the parish; sveigja ý, to bend a bow, Höfuðl.; ýr dregsk, the bow is bent, Edda (lit.); ý bendum skutu, the shot from the bent bow, HallGr.; ýs bifvangr, the bow’s shivering mansion, i. e. the hand, Kormak: as also ý-setr and ý-stétt, the bow-seat—the hand: ý-skelflr, the bow-shaker, i. e. an archer, Lex. poët.: ý-glöð, f. the ‘yew-glad,’ poét, the shaft, Edda ii. 494: ý-bogi (q. v.), a yew-bow: ý-dróg, the bow-string, poët.: ý-drótt (q. v.), archers: Ý-dalir, in. pl. Yew-dales, the home of the god Ullr, the great archer, Gm.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Lignende oppføringer:

• Ýr (I)