1 HEITR
adj. [cp. Ulf. heito = fever, Matth. viii. 14; A. S. hât; Engl. hot; Hel. hêt; Germ. heiss; Dan. heed;; Swed. het]:—hot, burning; heitan eld, Ísl. ii. 152; eldi heitari, hotter than fire, Hm. 50, Grett. 134; heitt skin, hot sunshine, Fms. i. 118, vi. 411; heitt veðr, hot weather, vii. 165; veðr heitt af sólu, Ísl. ii. 193; skaltú eigi þurfa heitara at baka, Nj. 199; heitt siment, hot mortar, Fms. vi. 153; eða hellir hann á hann því nökkvi er svá heitt er, at (of a fluid), Grág. ii. 129; heit mjólk, Lv. 70; heitr grautr, Eb. 198; ekki er heitt, ‘tis not hot, Lv. l. c.; e-m er (verðr) heitt, to be warm, Sks. 63; mér er heitt, I am hot; eld-h., hot as fire; glóð-h., glowing hot; brenn-h., burning hot; fun-h., sjóð-h., etc., q. v.; heitt blóð, heitr sveiti, Korm.
2 HEITR
II. metaph. hot, ardent; heit ást, hot love; unna (elska) heitt, to love dearly, Lex. Poët., and in mod. usage.
3 HEITR
2. hot, angry; göra sik heitan, Bs. i. 717, Stj. 181; verða h. við e-n, 719.