Menna

Old Norse Dictionary - menna

Betydningen af oldnorske ordet "menna"

Som defineret af Cleasby & Vigfusson Old Norse til English ordbog:

Oldnorske ordet menna kan betyde:menna

menna
t, [maðr or mannr], to make a man of, rear, breed; mun ek fylgja sonum mínum, menna þá ok hreysta eptir megni, Finnb. 332.
menna
II. reflex. to become a man, of breeding and the like: ef þeir vilja mennask, Fb. i. 509.
menna
2. part. menntr, bred, accomplished as a man, esp. in a moral sense; hann átti marga sonu ok vel mennta, Eb. 10 new Ed.; vel menntr um marga hluti, Fms. xi. 322; Valþjófr var manna bazt menntr, Orkn. 242; vel menntr í alla staði, Bær. 18; ok var Þórðr eigi at verr m. þótt hann leitaði sér ráðs, Ld. 52; hann var vel m., klerkr góðr ok trúmaðr, Fms. ix. 531; gildir menn ok allvel menntir, Hrafn. 26; hinn skörnligasti maðr ok vel menntr, Bjarn. 4.

Mulig runeindskrift i yngre futhark:ᛘᛁᚾᚾᛅ
Yngre futhark runer blev brugt fra det 8. til det 12. århundrede i Skandinavien og deres oversøiske bosættelser

Forkortelser brugt:

reflex.
retlexive.
esp.
especially.
m.
masculine.
n.
neuter.
part.
participle.

Værker & Forfattere citeret:

Finnb.
Finnboga Saga. (D. V.)
Fb.
Flateyjar-bók (E. I.)
Bjarn.
Bjarnar Saga. (D. II.)
Bær.
Bærings Saga. (G. II.)
Eb.
Eyrbyggja Saga. (D. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Hrafn.
Hrafnkels Saga. (D. II.)
Ld.
Laxdæla Saga. (D. II.)
Orkn.
Orkneyinga Saga. (E. II.)
➞ Se alle citerede værker i ordbogen

Back