Menna

Norrøn Ordbok - menna

Betydning av det norrøne ordet "menna"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet menna kan bety:menna

menna
t, [maðr or mannr], to make a man of, rear, breed; mun ek fylgja sonum mínum, menna þá ok hreysta eptir megni, Finnb. 332.
menna
II. reflex. to become a man, of breeding and the like: ef þeir vilja mennask, Fb. i. 509.
menna
2. part. menntr, bred, accomplished as a man, esp. in a moral sense; hann átti marga sonu ok vel mennta, Eb. 10 new Ed.; vel menntr um marga hluti, Fms. xi. 322; Valþjófr var manna bazt menntr, Orkn. 242; vel menntr í alla staði, Bær. 18; ok var Þórðr eigi at verr m. þótt hann leitaði sér ráðs, Ld. 52; hann var vel m., klerkr góðr ok trúmaðr, Fms. ix. 531; gildir menn ok allvel menntir, Hrafn. 26; hinn skörnligasti maðr ok vel menntr, Bjarn. 4.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛘᛁᚾᚾᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

reflex.
retlexive.
esp.
especially.
m.
masculine.
n.
neuter.
part.
participle.

Siterte verk og forfattere:

Finnb.
Finnboga Saga. (D. V.)
Fb.
Flateyjar-bók (E. I.)
Bjarn.
Bjarnar Saga. (D. II.)
Bær.
Bærings Saga. (G. II.)
Eb.
Eyrbyggja Saga. (D. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Hrafn.
Hrafnkels Saga. (D. II.)
Ld.
Laxdæla Saga. (D. II.)
Orkn.
Orkneyinga Saga. (E. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back