Rykkja

Old Norse Dictionary - rykkja

Betydningen af oldnorske ordet "rykkja"

Som defineret af Cleasby & Vigfusson Old Norse til English ordbog:

Oldnorske ordet rykkja kan betyde:rykkja

rykkja
t, [Dan. rykke], to pull roughly and hastily, with dat.; hann rykkir til svá fast, at …, Fb. i. 530; rykkja á, to pull, Fas. iii. 487; þeir tólf rykktu honum fram á fjöru-grjótið, Grett. 97; r. e-u í sundr, Fas. ii. 264, Fms. xi. 438; rykkja sverði, to draw a sword, (mod.): to draw into folds [Fr. rucher], a dress-maker’s term.
rykkja
2. to run, move, Germ. rücken; en er hón sér þat rykkir hón fast undan, Fb. i. 258.

Mulig runeindskrift i yngre futhark:ᚱᚢᚴᚴᛁᛅ
Yngre futhark runer blev brugt fra det 8. til det 12. århundrede i Skandinavien og deres oversøiske bosættelser

Forkortelser brugt:

Dan.
Danish.
dat.
dative.
Fr.
French in etymologies.
m.
masculine.
mod.
modern.
n.
neuter.
Germ.
German.

Værker & Forfattere citeret:

Fas.
Fornaldar Sögur. (C. II.)
Fb.
Flateyjar-bók (E. I.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Fr.
Fritzner’s Dictionary, 1867.
Grett.
Grettis Saga. (D. II.)
➞ Se alle citerede værker i ordbogen

Back