Afar-
Norrøn Ordbok - afar-
Betydning av det norrøne ordet "afar-"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet afar- kan bety:afar-
- afar-
- and avar- [cp. Ulf. afar = μετά, όπίσω; Germ. aber, esp. in compounds: v. Grimm Gr. ii. 709], only used as a prefix in compounds, very much, very. Now often pronounced æfar, which form occurs esp. in MSS. of the 14th and I5th centuries, e. g. FmS. i. 150, xi. 249, Ísl. ii. 131; cp. also æfr, adj. iracundus.
- afar-
- COMPDS: afarauðigr, afarbreiðr, afarfagr, afarhreinn, afarílla, afarkaup, afarkostir, afarkostalaust, afarligr, afarlítill, afarmenni, afarorð, afarstórr, afarsætr, afarúðigr, afarvel, afaryrði, afarþunGr.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛅᚠᛅᚱ-
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- adj.
- adjective.
- cp.
- compare.
- e. g.
- exempli gratia.
- esp.
- especially.
- f.
- feminine.
- Germ.
- German.
- Gr.
- Greek.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- S.
- Saga.
- Ulf.
- Ulfilas.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)