Atall

Norrøn Ordbok - atall

Betydning av det norrøne ordet "atall"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

atall
ötul, atalt, adj. [at, n.; Ormul. attel = turpis], fierce, Lat. atrox; ötul augu, fierce, piercing eyes, Hkv. i. 3; þetta folk er atalt ok illt, Hkr. iii. 313: ötul, amatlig, fierce and loathsome, used of a witch, Hkv. I. 38: Atli ek heiti, a. skal ek þér vera, where the poet plays on the likeness between the pr. name Atli and the adj. atall, my name is ‘Savage;’ savage shall I prove to thee, Hkv. Hjörv. 15. At the present day, freq. in the changed form ötull, in a good sense, brisk, strenuous.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛅᛏᛅᛚᛚ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

adj.
adjective.
freq.
frequent, frequently.
l.
line.
Lat.
Latin.
n.
neuter.
Ormul.
Ormulum.
pr.
proper, properly.
v.
vide.

Siterte verk og forfattere:

Hkr.
Heimskringla. (E. I.)
Hkv.
Helga-kviða Hundingsbana. (A. II.)
Hkv. Hjörv.
Helga-kviða Hjörvarðssonar. (A. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back