Atall
Norrøn Ordbok - atall
Betydning av det norrøne ordet "atall"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- atall
- ötul, atalt, adj. [at, n.; Ormul. attel = turpis], fierce, Lat. atrox; ötul augu, fierce, piercing eyes, Hkv. i. 3; þetta folk er atalt ok illt, Hkr. iii. 313: ötul, amatlig, fierce and loathsome, used of a witch, Hkv. I. 38: Atli ek heiti, a. skal ek þér vera, where the poet plays on the likeness between the pr. name Atli and the adj. atall, my name is ‘Savage;’ savage shall I prove to thee, Hkv. Hjörv. 15. At the present day, freq. in the changed form ötull, in a good sense, brisk, strenuous.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛅᛏᛅᛚᛚ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- adj.
- adjective.
- freq.
- frequent, frequently.
- l.
- line.
- Lat.
- Latin.
- n.
- neuter.
- Ormul.
- Ormulum.
- pr.
- proper, properly.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Hkr.
- Heimskringla. (E. I.)
- Hkv.
- Helga-kviða Hundingsbana. (A. II.)
- Hkv. Hjörv.
- Helga-kviða Hjörvarðssonar. (A. II.)