Brigða

Norrøn Ordbok - brigða

Betydning av det norrøne ordet "brigða"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet brigða kan bety:brigða

brigða
ð, (mod. að), [bregða], a law term, to escheat; with acc., b. land, lönd, Grág. ii. 202 sqq.; b. e-m frelsi, to abrogate, i. 203; b. fé (of the forfeiture of a deposit), 183. In the Norse sense, vide Gþl. 295 sqq., Jb. 188 sqq., Dipl. v. 16.
brigða
2. with dat. (irreg.), b. jörðu, Gþl. 300: to make void, b. dómi, 23; b. sáttmáli, Stj. 382: part. brigðandi = brigðarmaðr, Grág. ii. 204.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛒᚱᛁᚴᚦᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

acc.
accusative.
l.
line.
mod.
modern.
pl.
plural.
v.
vide.
dat.
dative.
irreg.
irregular.
part.
participle.

Siterte verk og forfattere:

Dipl.
Diplomatarium. (J. I.)
Grág.
Grágás. (B. I.)
Gþl.
Gulaþings-lög. (B. II.)
Jb.
Jóns-bók. (B. III.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back