Döf

Norrøn Ordbok - döf

Betydning av det norrøne ordet "döf" (eller dǫf)

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet döf kan bety:döf

döf (dǫf)
f., pl. dafar, the rump, Scot. doup; hér yfir skipunum uppi mættusk döfin ok höfuðit dýrsins (of a bear), Fas. ii. 172, while 510 has dausin; cp. Norse dov = rump, Ivar Aasen.
döf (dǫf)
2. a kind of spear, Edda (Gl.), Akv. 4, 14.
döf (dǫf)
II. [cp. dafna, and Swed. däfven = moist], suck (?) and metaph. rest, in the poët. phrase, vær döf, sweet rest; milli Belindar brjósta-kúlna búið hefi eg þér væra döf, Grönd. 67; hreppa væra döf, sweet rest (of one dead), Feðga-æfi, 83 (in a verse).

Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan döf mer nøyaktig skrives som dǫf.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛏᚢᚠ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

cp.
compare.
f.
feminine.
l.
line.
n.
neuter.
pl.
plural.
Scot.
Scottish.
v.
vide.
metaph.
metaphorical, metaphorically.
poët.
poetically.
Swed.
Swedish.

Siterte verk og forfattere:

Fas.
Fornaldar Sögur. (C. II.)
Ivar Aasen
Ivar Aasen’s Dictionary, 1850.
Akv.
Atla-kviða. (A. II.)
Edda
Edda. (C. I.)
Grönd.
Benedikt Gröndal.
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back