Eið
Norrøn Ordbok - eið
Betydning av det norrøne ordet "eið"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- eið
- n. an isthmus, neck of land; mjótt e., Eg. 129; rastarlangt eið, Fms. ix. 402; hence the names of places, Satíris-eið, the Mull of Cantire, Orkn. 152; Skalp-eið, Scalpa (in Orkney), 244; Eiðar (a farm), Eiða-skógr (in Sweden), Eiða-fjörðr, Eiðs-berg, Eiðs-vágr, Eiðs-völlr (in Norway), Eið = Aith (in Shetland).
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛁᛁᚦ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- n.
- neuter.
Siterte verk og forfattere:
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Orkn.
- Orkneyinga Saga. (E. II.)