Eið-fall

Norrøn Ordbok - eið-fall

Betydning av det norrøne ordet "eið-fall"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

eið-fall
n. a law term, failing in one’s oath, Grág. ii. 22, Glúm. 387, K. Þ. K. 146.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛁᛁᚦ-ᚠᛅᛚᛚ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

m.
masculine.
n.
neuter.

Siterte verk og forfattere:

Glúm.
Víga-Glúms Saga. (D. II.)
Grág.
Grágás. (B. I.)
K. Þ. K.
Kristinn-réttr Þorláks ok Ketils = Kristinna-laga-þáttr. (B. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back