Eimr

Norrøn Ordbok - eimr

Betydning av det norrøne ordet "eimr"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet eimr kan bety:eimr

eimr
m. and eimi, a, m. [this word may be akin to O. H. G. âtam; Germ. athem; Fris. ethma, adema, omma; A. S. âdm,—a Scandin. contracted form would be sounded eim; Dan. em; Norse æm, Ivar Aasen]:—reek, vapour, from fire or embers, different to gufa, steam from boiling; eimr ok reykr, Stj. 58; e. ok aldrnari, vapour and fire, Vsp. 57; eim hratt, vapour gushed out, Orkn. (in a verse); eimr skaut hrími, the vapour sent forth soot, Lex. poët.: when the poets (Edda Gl.) call fire eimr, this can only be in a metaphorical sense; the sword is poët. called eimnir, m. reeking (with blood).
eimr
β. in mod. usage eimr is also used of sound, a faint sound, tune; fyrir sönglistar sætan eim, Bb. 1. 4.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛁᛁᛘᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

A. S.
Anglo-Saxon.
Dan.
Danish.
Fris.
Frisian.
Germ.
German.
l.
line.
m.
masculine.
n.
neuter.
O. H. G.
Old High German.
poët.
poetically.
S.
Saga.
Scandin.
Scandinavia, Scandinavian.
mod.
modern.

Siterte verk og forfattere:

Edda
Edda. (C. I.)
Ivar Aasen
Ivar Aasen’s Dictionary, 1850.
Lex. Poët.
Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.
Orkn.
Orkneyinga Saga. (E. II.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
Vsp.
Völuspá. (A. I.)
Bb.
Búnaðar-bálkr.
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back