Erja
Norrøn Ordbok - erja
Betydning av det norrøne ordet "erja"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet erja kan bety:erja
- erja
- arði, pres. er, sup. arit: mod. pres. erjar, erjaði, 2 Tim. ii. 6; [A. S. erjan; Old Engl. to ear; cp. Lat. arare, Gr. ἀρουν]:—to plough; prælarnir skyldi erja, Landn. 35, v. l., cp. FmS. i. 240; eitt nes þat fyrírbauð hann at e., löngum tíma eptir örðu menn hlut af nesinu, BS. i. 293; þér hafit arit með minni kvígu, Stj. 412: in the saying, seint sá man erja, he will be slow to put his hand to the plough, will be good for nothing, Glúm. 341.
- erja
- β. metaph. to scratch; hann lætr e. skóinn um legginn útan, O. H. l. 45; kom blóðrefillinn í enni Ketils ok arði niðr um nefit, FaS. ii. 126.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛁᚱᛁᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- cp.
- compare.
- Engl.
- English.
- gl.
- glossary.
- Gr.
- Greek.
- l.
- line.
- Lat.
- Latin.
- m.
- masculine.
- mod.
- modern.
- n.
- neuter.
- pres.
- present.
- S.
- Saga.
- sup.
- supine.
- v.
- vide.
- v. l.
- varia lectio.
- L.
- Linnæus.
- metaph.
- metaphorical, metaphorically.
Siterte verk og forfattere:
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Glúm.
- Víga-Glúms Saga. (D. II.)
- Landn.
- Landnáma. (D. I.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- O. H. L.
- Ólafs Saga Helga Legendaria. (E. I.)