Fegra

Norrøn Ordbok - fegra

Betydning av det norrøne ordet "fegra"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

fegra
að and ð, fegrðe, Ó. T. 1, and fegrir (pres.), Skálda 180, Eluc. 4, Hom. 149, Mork. (in a verse), cp. Fms. vi. 336: but fegraði, Fms. x. 320; fegrað (sup.), Bs. ii. 165, and in mod. usage always so, [fagr]:—to adorn, beautify, make fair; at kanna siðu manna ok fegra, to improve, better, Bs. i. 521; ekki þarf þat orðum at fegra, nothing is gained by extenuating it, Nj. 175; fegra um e-t, to mend, polish, Bs. i. 60.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚠᛁᚴᚱᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

cp.
compare.
m.
masculine.
mod.
modern.
pres.
present.
sup.
supine.

Siterte verk og forfattere:

Bs.
Biskupa Sögur. (D. III.)
Eluc.
Elucidarium. (F. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Hom.
Homiliu-bók. (F. II.)
Mork.
Morkinskinna. (E. I.)
Nj.
Njála. (D. II.)
Ó. T.
Ólafs Saga Tryggvasonar. (E. I.)
Skálda
Skálda. (H. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back