Fen
Norrøn Ordbok - fen
Betydning av det norrøne ordet "fen"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- fen
- n., gen. pl. fenja, dat. fenjum, [Ulf. fani = πηλός; A. S. fenn; Engl. fen; O. H. G. fenna; Dutch venn; a word common to all Teut. idioms]:—a fen, quagmire, Symb. 26 (of the Pontine marshes); mýrar ok fen, Hkr. iii. 227; fen eðr forað, Gþl. 383; kelda eðr fen, Ld. 204; fórsk þeim seint um fenin, the bogs, FmS. vii. 69; djúpt fen ok breitt fullt af vatni, a deep pool and broad, full of water, vi. 406, vii. 70, Orkn. 444, Eg. 577, 582, 767, Nj. 21, Eb. 326, Þorst. Síðu H. 186.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚠᛁᚾ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- dat.
- dative.
- Engl.
- English.
- f.
- feminine.
- gen.
- genitive.
- gl.
- glossary.
- l.
- line.
- n.
- neuter.
- O. H. G.
- Old High German.
- pl.
- plural.
- S.
- Saga.
- Teut.
- Teutonic.
- Ulf.
- Ulfilas.
Siterte verk og forfattere:
- Eb.
- Eyrbyggja Saga. (D. II.)
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Gþl.
- Gulaþings-lög. (B. II.)
- Hkr.
- Heimskringla. (E. I.)
- Ld.
- Laxdæla Saga. (D. II.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)
- Orkn.
- Orkneyinga Saga. (E. II.)
- Symb.
- Symbolae. (H. IV.)
- Þorst. Síðu H.
- Þorsteins Saga Síðu-Hallssonar. (D. II.)