FEN

Gammelnorsk ordbokoppføring

FEN

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 FEN

n., gen. pl. fenja, dat. fenjum, [Ulf. fani = πηλός; A. S. fenn; Engl. fen; O. H. G. fenna; Dutch venn; a word common to all Teut. idioms]:—a fen, quagmire, Symb. 26 (of the Pontine marshes); mýrar ok fen, Hkr. iii. 227; fen eðr forað, Gþl. 383; kelda eðr fen, Ld. 204; fórsk þeim seint um fenin, the bogs, Fms. vii. 69; djúpt fen ok breitt fullt af vatni, a deep pool and broad, full of water, vi. 406, vii. 70, Orkn. 444, Eg. 577, 582, 767, Nj. 21, Eb. 326, Þorst. Síðu H. 186.

Runeskrift

ᚠᛁᚾ

Mulig runeskrift i yngre futhark

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

A. S.: Anglo-Saxon.
ch: chapter.
dat.: dative.
Engl: English.
Engl.: English.
f.: feminine.
gen.: genitive.
gl: glossary.
gl.: glossary.
id: idem, referring to the passage quoted or to the translation
l.: Linnæus.
n.: neuter.
O. H. G.: Old High German.
pl.: plural.
S.: South, Southern.
Teut.: Teutonic.
Ulf.: Ulfilas.

Verker & Forfattere

Eb.: Eyrbyggja Saga. (D. II.)
Eg.: Egils Saga. (D. II.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Gþl.: Gulaþings-lög. (B. II.)
Hkr.: Heimskringla. (E. I.)
Ld.: Laxdæla Saga. (D. II.)
Nj.: Njála. (D. II.)
Orkn.: Orkneyinga Saga. (E. II.)
Symb.: Symbolae. (H. IV.)
Þorst. Síðu H.: Þorsteins Saga Síðu-Hallssonar. (D. II.)

Vis alle kilder

Tilbake til bokstav F

Tilbake til hjemmesiden

Om

Gammelnorsk Ordbok-prosjektet har som mål å tilby en omfattende og søkbar ordbok basert på det legendariske verket til Cleasby-Vigfusson.

Inkluderer forkortelser, verker og forfattere, og autentiske runeinnskrifter.

Støtte

Hurtiglenker

"Fornjóts synir eru á landi komnir"