Gýgr
Norrøn Ordbok - gýgr
Betydning av det norrøne ordet "gýgr"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- gýgr
- f. gen. sing., and nom. pl. gýgjar, dat. and acc. sing. gýgi; [cp. Scot. gow; gjure in the Norse tales, Asbjörnsen]:—an ogress, witch, Vsp. 34, Vþm. 32, Helr. 13, Hým. 14, Fsm. 29, Sæm. 33, Edda 8, 37, 58, 60, Fas. i. 333: freq. in poetry, vide Lex. Poët.; mar-gýgr, a mermaid: of a weapon, Rímmu-gýgr, a ‘war-ogre’ i. e. axe, Nj.; gýgjar-sól, f. ‘a gow sun,’ a mock sun, Sl. 51: in local names, Gýgjar-fors, Gýgjar-hamarr, etc., referring to popular tales.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᚢᚴᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- acc.
- accusative.
- cp.
- compare.
- dat.
- dative.
- etc.
- et cetera.
- f.
- feminine.
- freq.
- frequent, frequently.
- gen.
- genitive.
- i. e.
- id est.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- nom.
- nominative.
- pl.
- plural.
- Scot.
- Scottish.
- sing.
- singular.
Siterte verk og forfattere:
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- Fsm.
- Fjölsvinns-mál. (A. II.)
- Helr.
- Helreið Brynhildar. (A. II.)
- Hým.
- Hýmis-kviða. (A. I.)
- Lex. Poët.
- Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.
- Nj.
- Njála. (D. II.)
- Sl.
- Sólarljóð. (A. III.)
- Sæm.
- Sæmundar Edda. (A, C. I.)
- Vsp.
- Völuspá. (A. I.)
- Vþm.
- Vafþrúðnis-mál. (A. I.)