Hæfr
Norrøn Ordbok - hæfr
Betydning av det norrøne ordet "hæfr"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- hæfr
- adj. fit, proper, Fms. xi. 94, Stj. 92: fit for use, Germ. brauchbar, bækr hæfar, opp. to fánýtar, Am. 73; vaðmál hæft til klæða, Grág. ii. 341 B; engu hæfr, useless, worthless, Fms. ii. 123; ú-hæfr, unfit, useless, Karl.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚼᛅᚠᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- adj.
- adjective.
- Germ.
- German.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- opp.
- opposed.
Siterte verk og forfattere:
- Am.
- Atla-mál. (A. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Grág.
- Grágás. (B. I.)
- Karl.
- Karla-magnús Saga. (G. I.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)