Hata

Norrøn Ordbok - hata

Betydning av det norrøne ordet "hata"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet hata kan bety:hata

hata
að, [Ulf. hatan = μισειν; A. S. hatjan; Engl. hate; O. H. G. hazen; Germ. hassen; Dan. hade; Swed. hata]:—to hate, with acc., Stj. 168, Post. 656 C. 27, Hom. 159, FmS. vi. 5, passim.
hata
2. reflex., hatask við e-n, or móti e-m, to breathe hatred against one, Fb. ii. 339, FmS. i. 37, vi. 9, 186, viii. 238, xi. 259, FS. 31, Eg. 139: recipr. to hate one another:—part. hatendr, pl. haters.
hata
II. the poets use hata with dat. in the sense to shun; eldr ok vatn hatar hvárt öðru, fire and water shun one another, Edda 126 (Ht. 17); hata gulli, to spend gold, FaS. i. 258; hata baugi, id., FaS. i. 259 (in a verse); sá er brott verðr hataðr, forsaken or driven away, Anecd. 26; this is prob. the original sense of the word, vide hati below. ☞ But hatta (double t, qS. hvata) seems a better reading; at least, Sturl. in a verse of A. D. 1207 makes trautt and hattar rhyme.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚼᛅᛏᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

acc.
accusative.
A. S.
Anglo-Saxon.
Dan.
Danish.
Engl.
English.
f.
feminine.
Germ.
German.
gl.
glossary.
l.
line.
m.
masculine.
n.
neuter.
O. H. G.
Old High German.
S.
Saga.
Swed.
Swedish.
Ulf.
Ulfilas.
part.
participle.
pl.
plural.
pr.
proper, properly.
recipr.
reciprocally.
reflex.
retlexive.
A. D.
Anno Domini.
dat.
dative.
id.
idem, referring to the passage quoted or to the translation
prob.
probably.
qs.
quasi.

Siterte verk og forfattere:

Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Hom.
Homiliu-bók. (F. II.)
Post.
Postula Sögur. (F. III.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
Eg.
Egils Saga. (D. II.)
Fb.
Flateyjar-bók (E. I.)
Fs.
Forn-sögur. (D. II.)
Anecd.
Anecdoton. (H. II.)
Edda
Edda. (C. I.)
Fas.
Fornaldar Sögur. (C. II.)
Ht.
Hátta-tal. (C. I.)
Sturl.
Sturlunga Saga. (D. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back