Heita
Norrøn Ordbok - heita
Betydning av det norrøne ordet "heita"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet heita kan bety:heita
- heita
- 1. tt, [heitr], to heat; hón heitti steinana, Lv. 70; hann lét taka sement ok heita í katli, Fms. vi. 153; h. spjót í eldi, Fas. ii. 29; sólin heitir hafit, Rb. 444.,
- heita
- 2. to brew; heita mungát, Bs. i. 339, 340, K. Þ. K. 100, Finnb. 294, Eg. 88; heita öl, 148, Hkv. 3; heita til Jólanna, to brew for Yule, Orkn. 112;—the ancients used to drink fresh-brewed ale.
- heita
- 2. u, f. brewing, n. G. L. ii. 249, iii. 197; öl-heita, ale-brewing, Landn. 215.
- heita
- COMPDS: heitugagn, heituhús, heitukerald, heituketill, heitukona, heitumaðr, heituviðr.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚼᛁᛁᛏᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- v.
- vide.
- n.
- neuter.
- f.
- feminine.
- L.
- Linnæus.
Siterte verk og forfattere:
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Lv.
- Ljósvetninga Saga. (D. II.)
- Rb.
- Rímbegla. (H. III.)
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Finnb.
- Finnboga Saga. (D. V.)
- Hkv.
- Helga-kviða Hundingsbana. (A. II.)
- K. Þ. K.
- Kristinn-réttr Þorláks ok Ketils = Kristinna-laga-þáttr. (B. I.)
- Orkn.
- Orkneyinga Saga. (E. II.)
- Landn.
- Landnáma. (D. I.)
- N. G. L.
- Norges Gamle Love. (B. II.)