Hörmung

Norrøn Ordbok - hörmung

Betydning av det norrøne ordet "hörmung" (eller hǫrmung)

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

hörmung (hǫrmung)
f. [harmr], grief, affliction, Fms. vi. 94, Str. 24, 453, Fas. iii. 303; hörmungar tala, lamentation, Fms. iv. 165; hörmungar orð, H. E. i. 255; hörmungar víg, Fs. 8; freq. in mod. usage, N. T. = θλιψις, esp. in plur., Mark xiii. 19, Acts vii. 10: in sing. with the notion of indignation, það er hörmung að vita til þess.

Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan hörmung mer nøyaktig skrives som hǫrmung.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚼᚢᚱᛘᚢᚾᚴ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

esp.
especially.
f.
feminine.
freq.
frequent, frequently.
mod.
modern.
plur.
plural.
sing.
singular.
v.
vide.

Siterte verk og forfattere:

Fas.
Fornaldar Sögur. (C. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Fs.
Forn-sögur. (D. II.)
H. E.
Historia Ecclesiastica Islandiae. (J. I.)
N. T.
New Testament.
Str.
Strengleikar. (G. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back