Hrífa
Norrøn Ordbok - hrífa
Betydning av det norrøne ordet "hrífa"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- hrífa
- hreif, hrifu, hrifinn, [prob, from the same root as hrifsa, cp. Engl. to rive]:—to catch, grapple; kasta akkerum, ok hrífa þau við um síðir, Bs. i. 423; en nokkuð bægði allstaðar svá at hvergi hreif við, Gísl. 125; þá hét hann á heilagan Jón biskup … ok hreif þegar við, Bs. i. 197; hann reist þeim seiðvillur með þeim atkvæðum, at þeim hrifi sjálfum seiðmönnum, Fas. iii. 319; hann hrífr þá til hlustanna, Fs. 146: rare in old writers, but freq. in mod. usage: also in a metaph. sense, to affect, to move, touch, stir into a passion, hrifinn, part. moved, enthusiastic, etc.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚼᚱᛁᚠᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- cp.
- compare.
- Engl.
- English.
- etc.
- et cetera.
- freq.
- frequent, frequently.
- gl.
- glossary.
- l.
- line.
- metaph.
- metaphorical, metaphorically.
- mod.
- modern.
- part.
- participle.
Siterte verk og forfattere:
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- Fs.
- Forn-sögur. (D. II.)
- Gísl.
- Gísla Saga. (D. II.)