Iður-

Norrøn Ordbok - iður-

Betydning av det norrøne ordet "iður-"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

iður-
a prefixed particle; [perhaps akin to ið- (above); Goth. id-; O. H. G. it-, ita; A. S. ed-, answering to Lat. re-; cp. Lat. iterum, iterare, Grimm’s Gramm. ii. 757]:—frequently, passim.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛁᚦᚢᚱ-
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

A. S.
Anglo-Saxon.
cp.
compare.
Goth.
Gothic.
Lat.
Latin.
m.
masculine.
O. H. G.
Old High German.
S.
Saga.

Back