Kið
Norrøn Ordbok - kið
Betydning av det norrøne ordet "kið"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- kið
- n., gen. kiðja, Þorf. Karl. l. c.; but better kiði, dat. kiðum, Grág. i. 503; [Engl. and Swed. kid]:—a kid, Fms. vi. 260, Barl. 53, Mork. 227; geitr með kiðum, Grág. i. 503; kið eðr kálf, Fms. i. 53; kiðja-mjólk, kid’s milk, Þorf. Karl. 376; þar lágu kið tvau bundin, Gullþ. 63: in local names, Kið-ey, Kiða-fell, etc., Landn.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᛁᚦ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- dat.
- dative.
- Engl.
- English.
- etc.
- et cetera.
- f.
- feminine.
- gen.
- genitive.
- gl.
- glossary.
- l.
- line.
- l. c.
- loco citato.
- n.
- neuter.
- Swed.
- Swedish.
- þ.
- þáttr.
Siterte verk og forfattere:
- Barl.
- Barlaams Saga. (F. III.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Grág.
- Grágás. (B. I.)
- Gullþ.
- Gull-Þóris Saga. (D. II.)
- Karl.
- Karla-magnús Saga. (G. I.)
- Landn.
- Landnáma. (D. I.)
- Mork.
- Morkinskinna. (E. I.)
- Þorf. Karl.
- Þorfinns Saga Karlsefnis. (D. II.)