Kíll

Norrøn Ordbok - kíll

Betydning av det norrøne ordet "kíll"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

kíll
m. [kil, Ivar Aasen; mid. H. G. kil; cp. the Germ. prop. name Kiel]:—an inlet, canal; iða, fors ok kill, Edda (Gl.); þar skarsk inn vík ein eigi mikil, fundu þeir þar andir margar ok kölluðu Anda-kíl, Eg. 131; at læk þeim, er ofan fellr í kíl þann, er fellr út í ána, Vm. 162.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᛁᛚᛚ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

cp.
compare.
Germ.
German.
id.
idem, referring to the passage quoted or to the translation
l.
line.
m.
masculine.
mid. H. G.
middle High German.
prop.
proper, properly.

Siterte verk og forfattere:

Edda
Edda. (C. I.)
Eg.
Egils Saga. (D. II.)
Ivar Aasen
Ivar Aasen’s Dictionary, 1850.
Vm.
Vilkins-máldagi. (J. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back