Kjarkr
Norrøn Ordbok - kjarkr
Betydning av det norrøne ordet "kjarkr"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- kjarkr
- m. vigour, pith, energy; ór þér er barðr kjarkr allr, Fb. ii. 189; gat hann þá talit kjark í Berg rindil, BS. i. 808; þat segi þér at mér fylgi engi kjarkr, Fagrsk. 176; telja knell ok kjark (kirk, MS.) í þá, 655 xxvii. 24, BS. i. 654 (in a verse).
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᛁᛅᚱᚴᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- m.
- masculine.
- S.
- Saga.
Siterte verk og forfattere:
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Fagrsk.
- Fagrskinna. (K. I.)
- Fb.
- Flateyjar-bók (E. I.)